Personlige verktøy
Du er her: Forside Kunstjournalen B-post 2012 Jana Winderen: Ryggsvømmere

Jana Winderen: Ryggsvømmere

Kunstprosjekt

Åpne som pdf

 

Så vidt vi vet er undervannsinsekter i familien ryggsvømmere de mest høylydte dyrene i forhold til størrelsen. (Blåhval er størst i fysisk størrelse og lyd nivå.) Ryggsvømmere lever mesteparten av livet under vann hvor de beskytter habitatet sitt og tiltrekker seg hunner ved hjelp av lyd på opptil 99.2dB som de lager ved hjelp av stridulering med penisen. Første gang jeg hørte dem var på en opptakstur til en elv dypt inne i skogen mellom Russland og Polen, i tidligere Prøysen.

Ryggsvømmeren på bildet er fra Göta-elven, hvor jeg gjorde opptak av dem for prosjektet Survivors of the Waterworld til Göteborg International Biennial for Contemporary Art i 2011.

En metode ferskvannsbiologer bruker for å kunne si noe om helsetilstanden til en elv, er å telle en viss type undervannsinsekter. Om denne typen insekter er i overtall, vil det si at elven inneholder en viss type forurensing. Dette fordi disse insektene er mer resistente mot denne type forurensing enn andre som allerede er døde. Min teoretiske hypotese ut i fra dette er: Om man kan identifisere lyden disse insektene lager under vann, kan man lytte til elvens helsetilstand.

En del organismer kan overleve høye mengder av organisk og uorganisk forurensing, som rå kloakk, eller syre avrenning fra gruvevirksomhet, noen kan også overleve lavt oksygen nivå i vannet som foreksempel er et resultat av fostfat forurrensing, men svært få, hvis noen, kan overleve forurensing som klorutslippet i Akerselva i Oslo i 2011.

Lydlandskap under vann, både i ferskvann og i saltvann, har utviklet seg i millioner av år. Både fisk, krepsdyr, insekter og pattedyr har utviklet artsspesifikke og finjusterte måter å oppfatte lyd og lage lyd på. Noen arter er hørselsspesialister, som for eksempel gullfisk. De hører også det samme frekvensspekter som mennesker. Andre arter benytter seg av ultralyd og infralyd, som ligger utenfor hva mennesker kan oppfatte med hørselen. For eksempel bruker små tannhvaler ultralyd på rundt 100.000 Hz når de ekko-lokaliserer, for ikke å bli oppdaget av spekkhoggere som ikke kan høre så høye frekvenser (Mennesker hører opp til 20.000Hz).

Det eksisterer et finstemt lydmiljø under vann som vi generelt vet lite om. Når arter dør ut vil også deres lydidentitet stilne, før vi engang har lagt merke til at de er der.

Side-alternativer